KUNSTforum
Fart, glede og kosmiske referanser
Camilla Brochs-Haukedal - 12.07.2013
Med utstillingen June Twenty-First pa entree i Bergen, byr Dillan Marsh pa flere assosiasjoner, fra pop art til motorsykkellop, fra midtsommerfeiring til reklameskilt.
Dillan Marsh June Twenty-First, 2013. Foto: Randi Grov Berger
Slagverk, motorsykkel og reklame
Gjennom en stor skjelettlignende stalkonstruksjon trer vi inn i Dillan Marshs (f. 1980, UK) romdekkende installasjon, June Twenty-First, laget spesielt for entree. Utstillingen bestar av flere komponenter som hver for seg fungerer som selvstendige verk, men utstillingen har en tittel og ingen verksliste, det er derfor naturlig a lese den som en installasjon.
Langs veggene, innenfor porten, er det snekret opp benker, eller temporaere tribuner, umalte og ubehandlede. Med en skranende fremside er de litt ubehagelige a sitte pa, og uten a ha bli invitert til det, hadde jeg nok ansett dem som en ramme rundt resten av utstillingen, en ramme som for ovrig fint knytter de enkelte verkene sammen til en helhet i rommet.
Dillan Marsh June Twenty-First, 2013. Foto: Randi Grov Berger
I midten av hesteskoen av tribuner troner fire soyler i forskjellig hoyde, bygget opp av gummidekk, trommer, flerkantede esker og motorsport-hjelmer. alle komponentene ser ut til a vaere godt brukt og baerer preg av a ha levd et liv for de som object trouve; ble deler av Marshs kunstverk.
Bak soylene pa motsatt vegg, vis a vis inngangsdoren, er to flagg i kryss i rod og gult. Fargene og monstrene gar igjen i den store stripen som dominerer hele vindusveggen til entree, og pa skjermene som apenbarer seg i sideblikket idet man gar inn i rommet. Denne skulpturen er satt sammen av tre skjermer, stroppet sammen i en stabel. Bildene pa skjermene varierer i hastighet og virker bade forstyrrende og samtidig levende og livlig, mye takket vaere fargene og de raske, repetetive bevegelsene.
a day at the races
Dekkene, flaggene, materialene og ikke minst hjelmene, sammen med en sterkt tilstedevaerende lukt av gummi fra dekkene og de sterke fargene gult og rodt, gjor; det vanskelig a losrive seg fra assosiasjoner til motorsykkellop. Jeg innrommer et tidligere flerarig fan-forhold til eurosport, MotoGP, alex Barros og Valentino Rossi, men selv uten dette er assosiasjonen svaert naerliggende.
Med gult og rodt som dominante farger i utstillingen, er assosiasjoner til store reklameskilt for bensinstasjoner som Shell heller ikke langt unna. Marsh har tidligere brukt grep fra reklameskilt og merkevarebygging i sine verk. I utstillingen June Twenty-First er det selve virkemidlene i den kommersielle markedsforingen Marsh tar i bruk: de sterke fargene, brandingen av entrees store vindu og det repetetive monsteret pa skjermene.
Med utstillingen gjor Marsh galleriet til en storre del av sin utstilling enn bare et rom a vise kunsten i. entrees egen logo er fjernet fra vinduet, i stedet er vinduene dominert av to store, rode linjer som motes i en spiss i midten og som gjor entree svaert synlig fra utsiden, et blikkfang i gaten pa samme mate som de store Shell-skiltene er langs motorveiene. Som entree skriver pa sin nettside: 'entree finds itself re-branded and built into the concept of the work on show'.
Med disse grepene er referansene til pop art ogsa sterkt tilstedevaerende, i bade bade form og innhold. De sterke fargene og det repetetive monsteret samt Marshs bevisste bruk av kommersiell markedsforingsvirkemidler kan ikke annet enn a gjenkalle andy Warhol.
Dillan Marsh June Twenty-First, 2013. Foto: Randi Grov Berger
a samles rundt balet
Apningsdagen til Marshs utstilling falt pa 21. juni, som er sommersolverv, arets lengste dag. Fest og feiring er assosiert med tiden rett etter denne dagen i aret med flest soltimer. Her i Norge er det Sankthans som gjelder, med feiring, bal og fest, men det a feire midtsommer har tradisjoner mye eldre enn kristendommen. Ved a kalle utstillingen, eller installasjonen, June Twenty-First, pakaller Marsh en positiv stemning assosiert med sommer, sol, fest og ritualer. Tittelen har tilsynelatende ikke noe umiddelbar sammenheng med verkene utstilt, annet enn at apningen falt pa denne fredagen. Sammenhengen ma vi derfor reflektere rundt selv, hjulpet av introduksjonen pa entrees nettsider, ogsa de for anledningen rod- og gulrutet lik monsteret pa skjermene og ett av flaggene i visningsrommet.
Gjennom tittelens referanse til sommersolverv soker utstillingen, ifolge nettsiden, a vise hvordan vi gjennom deltakelse i storre eller mindre feiringer, tilstelninger og ritualer ogsa er del av et storre system, faktisk et kosmisk system. Denne forbindelsen synes svaert subtil i opplevelsen av installasjonen, det er ikke lett a fa fatt i hvordan kunstnerens overordnede budskap skal overfores. Men den nye publikasjonen av apis Press, lansert samme dag og i forbindelse med utstillingen, med tekster av eleanor Clare, kan kaste lys over Marshs inspirasjonskilder, og hvordan vi kan tolke tittelen og verkene utstilt.
Dillan Marsh June Twenty-First, 2013. Foto: Randi Grov Berger
I tillegg til a havne pa arets lengste dag, markerte apningen av June Twenty-First lanseringen av nevnte publikasjon, og lanseringen av forste utgave av Utstillingsguide for Bergen (utstillingsguide.no). Vernissagen markerte altsa flere begivenheter og gjorde installasjonen i seg selv til en arena for festligheter og feiring. Og det er en positiv opplevelse a vaere i rommet med de bevegelige skjermbildene og soylene av dekk og trommer og hjelmer, de sterke fargene og den litt skarpe lukten. Som installasjon har Marsh fatt mye ut av entrees lokaler, det er en vellykket bruk av rommet.
Installasjonen kan leses og tolkes pa mange mater, det er mye a ta av bade i referansene og i opplevelsen av rommet, og er vel verd et besok. Men pa tross av at jeg aner noen interessante assosiasjonene rundt ritualer, systemer og var alles soken etter tilhorighet og plass i den store sammenhengen, ma jeg innromme at jeg fremdeles finner det litt vanskelig a losrive meg fra inntrykket av a vaere pa et MotorGP-lop.